Kjemisuksess til å undres av
De har ingen strategiske råvarer på stedet. De har heller ingen naturgitt strategisk kompetanse lokalt. Likevel: i løpet av snaut 30 år har Rescon Mapei i Nord-Odal blitt en internasjonal industriaktør med 250 millioner i årlig omsetning.
Spørsmålstegnene står nærmest i kø når Rescon Mapei skal presenteres:
- Hvordan kan et internasjonalt forskningssenter for tilsettingsstoffer i betong og epoxy, som er viktige blant annet for oljeutbyggingen i Nordsjøen – havne ”inni svarteste skauen” i Nord-Odal?
- Og hvordan kan det forklares at et firma med 125 ansatte, sier at 23 av disse er i produksjonen – resten tilfører produktene noe med sin kompetanse….?
- I det hele tatt – hva gjør et firma som jobber med betongteknologi og polymerkjemi i Nord-Odalen, milevis unna råvarer og milevis unna markeder?
Suksesshistorien begynte i 1976, da to brødre fra Sogn etter universitetsstudier og noen år i onkelens firma i Oslo, ville begynne for seg selv. Sammen med fabrikksjefen i onkelens firma tok de kontakt med Distriktenes Utbyggingsfond (som det het den gang) for å finne en plass for sin egen fabrikk. De fartet rundt i flere kommuner, men stoppet opp i møtet med Nord-Odals unge og entusiastiske ordfører Einar Olav Skogholt, som lovet dem husvære og lovte å stå på for bedriften. Dermed ble de værende. Selskapet fikk en kommune som hele tiden har interessert seg, og de har fått en arbeidsstokk som bryr seg om arbeidsplassen sin.
Forskning og utvikling var og er kjernevirksomhet, og da utbyggingen i Nordsjøen startet, og boreriggene hadde understell av betong, ble innsatsen i forskning kvittert ut i omsetning. Som første bedrift i Norge fikk Rescon Industrifondets Etablererpris i 1981.
